Slik startet Hjemmekennel

Det hele startet for over 6 år siden da jeg studerte i England og skulle hjem til jul. Jeg kunne ikke ta med hunden min hjem for da måtte jeg kjøre, det tok for lang tid, og han var ikke en gutt som likte seg på kennel. Jeg begynte å bli bekymret at jeg og hunden min måtte feire julen i England. 

En ren tilfeldighet gjorde at jeg så en annonse på et alternativ til kennel, en familie som hadde hunden hjemme hos seg. Dette passet min hund mye bedre. Men da jeg hadde en dobbermann så var det langt ifra sikkert at noen ville passe han. Jeg kontaktet organisasjonen og de sa ærlig at det ikke var den letteste hunden å finne et feriehjem til. Jeg hadde jo verdens snilleste gutt, og det prøvde jeg å forklare til dem. Etter noen dager kontaktet de meg igjen og hadde funnet en familie som var villige til å treffes oss. Vi reiste for å hilse på dem dagen etterpå, og det var full klaff med en gang. En herlig familie  med 2 tenåringer som elsket hunder- så alle var i ekstase. 
 
Jeg brukte familien hver gang jeg skulle reise hjem og det fungerte like utmerket hver eneste gang. Jeg kunne reise på ferie uten dårlig samvittighet, min beste venn var i gode hender og familien fikk kose seg sammen med en herlig gutt.
 
Da jeg kom hjem til Norge fant jeg ut at det ikke var noe lignende konsept i Norge, og synes det var dumt, men er lettere å få noen til å passe hunden her man kjenner flere. Samtidig gjennom årene har jeg møtt mange hundeeier som ikke har noen til å passe sin beste venn når de reiser. Jeg har dermed aldri klart å gi slipp på ideen om Hjemmekennel i Norge. En ting som er sikkert, skal man lykkes i  noe må man ha med seg gode folk. Jeg har vært så heldige å fått med 3 dyktige mennesker innen hvert sitt felt. Anne som fagperson, hun er dyktig samtidig som hun er imøtekommende og vennlig med kunder. Linn som er jurist, så har kontrollen på alt med kontrakter og formaliteter, samt hun er en ”ræser” i alt administrativt i Hjemmekennel, og sist men ikke minst Carsten som er fantastisk med kundeservice.  

Når dette var på plass fikk vi utviklet konseptet til vårt eget. Vi har tatt det et skritt lengre enn i England. Vi ønsker å være 100% sikre på at alle vertsfamilier kan tilby våre gjester et fint opphold. Derfor har vår veterinær vært hjemme i hvert eneste hjem og godkjent dem. De har også fått opplæring og veiledning i våre rutiner.

Etter 6 år er vi endelig i gang, dette blir spennende!


Karoline